Kaare Kongs jungel post

Marias Lovsang (Magnificat).

2010-04-22T17:49:00.000-07:00

Les: Lukas 1,46-55

"Da sa Maria: Min sjel opphøyer Herren, og min ånd fryder seg over Gud, min frelser"
"Min sjel opphøyer Herren".. Hva hadde Maria å opphøye Gud for?
"Min ånd fryder seg".. Hvorfor det?

Det kan fort se ut som at Gud hadde satt Maria i en ekstremt kinkig situasjon.

Gravid – Ugift – Forlovet med en mann som ikke var barnets biologiske far . Og atpåtil alt for ung til å bære slik ett ansvar. Ja, Matteusevangeliet forteller oss i tillegg at Josef gikk med tanker om å bryte forlovelsen med Maria.

Hvordan kan Maria lovprise Gud?

Vi vet lite om Marias liv før hun kommer inn i historien som Jesu kommende mor. Men det er ikke så mye som tyder på at hun har hatt de helt store opplevelsene med Gud tidligere i livet sitt. I hvertfall ikke slik mange av oss tenker personlige opplevelser med Gud, av Guds nærvær, av Hans kjærlighet etc. Tvert imot så tyder frykten hennes i møte med engelen Gabriel da hun får beskjed om at hun skal føde et barn, på at dette møtet var noe helt annerledes. Et spesielt møte. Et første møte. Kan vi si at Gud var en fremmed for Maria?

Det ble gjort en test blant noen prester i USA eller England for en stund siden, hvor prestene ble kalt inn hver for seg til et lokale for å holde preken over fortellingen om den barmhjertige samaritan. Forskerne bak testen la da ut en mann som skulle spille skadet, syk eller i nød, som prestene hver for seg skulle møte på vei til å holde denne prekenen. De fleste prestene gikk rett forbi.. Noen få ringte en ambulanse og forlot stedet ganske raskt.
I den verden vi lever i, så er mange av oss redde for eller opplever mistillit til det fremmede, til den fremmede..
Prestene var nok noe redd for at de kunne bli slått ned og ranet, noen av dem hadde kanskje ikke noen pliktfølelse mot den fremmede i nød, men først og fremst tror jeg at det var frykt og utrygghet som var grunnen til at de gikk forbi.
Jeg tror mange mennesker opplevde mye av den samme mistillit til den/det fremmede også for 2000 år siden.

Poenget er nok å vise at Gud ikke var fremmed for Maria selv om Englebesøket kan kalles et første møte.
Frykten til Maria kan nok ha sin rot i at dette var hennes første dirkete møte med den Hellige, men Maria kjente sine forfedres Gud gjennom sitt folks historie, gjennom Guds løfter, gjennom andres fortellinger om ham. Hun hadde tillit til Gud i det første møte. fordi hun hadde hørt andres vitnesbyrd om Gud som trofast (Elisabeth og barnet).

For Maria ble andres fortellinger hennes fortellinger. Fortellingene om Gud som førte Israels folket ut av egypt, som reddet Daniel fra løvehulen, om Gud som gav sitt løfte til Abraham, var blitt hennes egne. Sine forfedre og sine venners Gud, var hennes Gud. Og den Gud Maria kjent gjennom andre, kom Maria i møte. Gud kom Maria nær.
Er Gud fremmed for oss?

Mange av oss har heller ikke så mye tillit til den fremmede. Og ikke alle kjenner på en følelse av de helt store opplevelsene med Gud, at noen har blitt helbredet, at vi føler at Gud har ledet oss osv.

Noen av oss går kanskje med knuste drømmer, et liv som ble noe annet enn det vi ba om osv. Kan vi ha tillit til Gud på bakgrunn av andres vitnesbyrd om Guds trofasthet? Lar vi Gud komme innpå oss gjennom andres historier? Han kommer oss i møte gjennom sitt ord. Lar vi han komme nær? Vi blir møtt med mange fortellinger i hverdagen, og fortellingene om Gud varierer ut fra hvor du leter og hvem du møter. Hvilke fortellinger ønsker vi å gjøre til våre egne?
Kanskje kan vi gjøre som Maria og velge Guds ord, bibelens fortelling, der Gud åpenbarte seg selv. Og kanskje kan han gjennom ord og vitnesbyrd komme oss i møte slik han møtte Maria.

Men selv i all sin tillit så tror jeg Maria opplevde en følelse av avmakt i møte med oppgaven Gud gav henne, en følelse av å komme til kort i den situasjonen hun stod i, en følelse av å ikke strekke til. En følelse jeg kjenner meg igjen i. En følelse jeg regner med mange av oss opplever i blant i møte med hverdagen. I møte med en vanskelig arbeidsituasjon, kanskje noen opplever det i møte med foreldreansvaret i blant? I møte med det som driver oss mot å gjøre vonde ting mot hverandre. Og til sist, i møte med døden. En følelse som kan bli noe destruktivt som henger over oss og trykker oss ned. Hva er det som gjør at Maria kan lovprise Gud i møte med en oppgave hun neppe har sett seg skikket til, å oppdra en konge, en frelser? En oppgave hun ikke mestrer, i en situasjon hun ikke har kontroll på? En situasjon som Gud har satt henne i.

Er det nok at Gud er trofast hvis han ikke er mer? Kan vi ha tillit til en Gud som har ønske om å gjøre, men mangler styrken til å gjennomføre sin trofasthet?

Vi har lest Maria si: "For store ting har han gjort mot meg, han den mektige."

I tillit kunne Maria i sin avmakt, hvile i at Gud er mektig. Da Gud kommer Maria i møte så er det ikke hva hun har makt til som det står og faller på, det er hva Gud har makt til.

Tør vi å innrømme våre mangler innimellom i møte med livet, og vende oss til Gud i tillit til hans makt? Tør vi å stole på at Gud er sterk nok til å håndtere det vi ikke makter? Kan vi ha tillit til at vi også kan la Gud handle gjennom oss, slik han gjorde gjennom Maria?

"For store ting har han gjort mot meg, han den mektige"

I vår avmakt kan vi stole på at Gud er mektig. Vi kan stole på at Gud bærer i møte med livet. Som Maria kan vi finne fred i troen på en Gud som ønsker å gjøre, og som er sterk nok til å gjennomføre.

Gud bærer oss.

Gud, den trofaste, den mektige kom Maria i møte.. Gjennom ordet om hans gjerninger gjennom fortellingene. Og Gud kom henne i møte i den åpenbaring og oppgaven hun fikk.

Ja Gud kom oss i møte gjennom den oppgave Maria fikk. Hennes lille barn, den store Gud.
I Marias livmor ble Gud menneske og kom oss i møte på en radikal måte. Gud i sin kjærlighet til mennesket strakk ikke ut en abstrakt billedlig hånd, men en hånd av kjøtt og blod. Jesus er Gud kommet nær. Jesus er Gud kommet oss i møte.
Den store Gud ble det lille barn. Den mektige kom ned og lot seg kjenne på avmakt. At Gud selv ble menneske er det mest ekstreme tegn på menneskets verdighet. Gud selv var ikke for stor til å være menneske.

Guds oppgave til Maria, å bære Kristus i sin livmor, er Guds gave til oss, å ved troen få bære Kristus i våre hjerter.

Hva er det å bære Kristus? Kanskje er det å la seg bære av Gud i tillit til hans trofasthet, makt, barmhjertighet og kjærlighet. Den kjærlighet som former julens budskap om Gud kommet ned til menneskene, påskens budskap om Jesus Kristus, død og oppstått for å reise oss opp sammen med ham.
Kanskje er det å ta det til seg, at: Det lille barn, den store Gud, beseiret døden på et kors.
Mest av alt er det kanskje å leve liv der Jesus er sentrum og der våre verdier, handlinger og relasjoner får preges av ham.
Vi får bære Kristus.

Maria kunne altså lovsynge Gud fordi hun visste at Gud var tillit verdig, fordi hun visste at Gud var mektig nok til å føre henne gjennom det hun stod i, Og at Gud ville oppfylle sine løfter til henne og til folket. Vi kan lovsynge Gud etter Marias eksempel. Ikke fordi livet bare er godt, ikke fordi vi alltid makter eller opplever, men i tillit til at selv i livets motgang så bærer Gud oss gjennom, ja selv ved livets slutt bærer Gud oss gjennom. Inn i himmelen. Ved at vi får bære Kristus i våre liv.

I all vår avmakt er Gud mektig.
I alle våre grunner til mistillit er Gud fremdeles tilliten verdig.
I våre forskjellige møter med livet. Lyst eller mørkt, på godt og vondt, Har Gud vilje til å gjøre og styrke til å gjennomføre.
I all vår håpløshet, er Jesus håp.

Gud bærer oss. Og vi får bære Kristus.
La oss da lovprise Gud sammen med Maria!!

Work in progress, kom gjerne med konstruktive innspill da prekenen er under stadig utforming.

Spenningen mellom løfte og erfaring.

2009-01-08T19:47:00.000-08:00

Spenningen mellom løfte og erfaring

I denne blogposten dele noen tanker jeg har rundt spenningen mellom de løfter og ord som blir gitt i Bibelen og den erfaring vi gjør oss i møte med disse i hverdagen. En spenning jeg mener er høyst reel, og som alle kristene på en eller annen måte møter, håndterer og lever med..

Med "spenning" mener jeg her 'en/et følelsesmessig usikkerhet, smerte eller ubehag' som følge av det vi opplever som en inkonsistens mellom det vi leser i Bibelen at vi kan forvente, og det vi faktisk erfarer'. I Bibelen møter vi løfter som f.eks: "Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere", og ord om helbredelse for syke gjennom bønn. Dette er ord og fenomener som vi tror på, og som jeg mener Gud vil vi skal tro på, men opplever jeg at menneskene jeg ber for alltid blir friske? Sitter jeg med opplevelsen av at Gud alltid svarer mine bønner, evt at jeg får når jeg ber?

Svaret må bli et tydelig nei.

Over tid bygger det seg opp en spenning mellom den tro jeg har på løfter og ord, og den erfaring jeg har av virkeligheten. Jeg ber for syke og tror, evt ønsker å tro at de blir helbredet, men min erfaring tilsier at dette ikke nødvendigvis skjer. Med andre ord, Jeg tror jeg skal får svar på min bønn, ja jeg tror alltid at jeg skal få svar på min bønn, men jeg VET at jeg ikke alltid opplever å få svar, Jeg VET at mine venners familie medlemmer som ligger for døden vil dø, oftere enn de vil oppleve å bli helbredet og bli friske.

Men når erfaringen min og troen min spriker, hvorfor fortsetter jeg da å tro?
Jo fordi jeg også opplever at det er sannhet i Guds ord og løfter, Jeg har bedt og fått, jeg har sett svar som jeg ikke klarer å bortforklare. Og i de tilfeller jeg ikke klarer å tro 100%, nettopp fordi min erfaring forteller meg at tro i dette tilfellet er naivt, så ønsker jeg å tro.

Hvordan håndterer mennesker denne spenningen?

Noen forsøker å bortforklare den med gamle floskler som "Guds veier er uransaklige", "Guds tanker er høyere en våre" osv. Noen tenker seg det at vi ofte ikke ser svarene vi har fått før det har gått en tid og vi ser tilbake. Og jeg tror disse flosklene har sannhet i seg, Guds veier kan i stor grad virke uransaklige for oss, og Guds tanker er utvilsomt større en våre, og noen ganger ser man faktisk først svarene man har fått i ettertid, men tar bruken av disse ordene denne spenningen på alvor?

For noen blir denne spenningen så vanskelig at de slutter å tro, nettopp fordi skuffelsen oppleves så mye større når troen, på tross av deres generelle erfaring, har gitt dem håp.

Noen forsøker å benekte spenningen, og legger forklaringen i at mennesket, enten den/de som ber, eller den/de som blir bedt for, sin manglende tro eller manglende rettskaffenget er årsaken til at bønner ikke blir besvart og mennesker ikke blir helbredet.

Andre tar det drastiske steget og benekter Guds ingripen i verden totalt.

Min tanke er at spenningen er der, enten man erkjenner den eller ikke. Og på et vis må man leve med den. Og kan det tenkes at denne spenningen faktisk er like bibelsk som de ord og løfter som er med på å forårsake den?

Kommer tilbake med mer senere..

Tooooo blogg, or not tooooo blogg... tunge saker

2007-05-29T09:22:00.000-07:00

Det må sies, at blogging virkelig ikke er min greie..
var kjekt så lenge det varte..

Eller nei, egentlig ikke..

Det var bare stress..

Inne i mitt vidstrakte sinn, har et stort spørsmål bygget seg opp over tid..

Blogge? o.O Eller ikke blogge? O.o

Etter en lang prosses, har jeg kommet fram til svaret..

Jeg ER ikke en blogger.. jeg VAR aldri en blogger, og jeg vil mest sannsynligvis aldri BLI en blogger..

Det pussige er at jeg faktisk tar meg bryet til å blogge dette..

Må ærlig inrømme at usikkerheten griper tungt rundt hjertet mitt, når jeg blogger om det å ikke blogge..

Vel, dette er muligens slutten på min korte og fiasko pregede blog karriere..

Men, ingenting er sikkert.. Blogging er vel ikke bare for slike utpregede nerder som bjerkesnabb?

vel, kong signing off...

9 (tidligere 10) ting min vinterferie skal inneholde :)

2007-02-22T10:46:00.000-08:00

Vinter ferie.. hva skal min ferie bestå av? hva er den perfekte ferie? hvordan utnytter man 10 dager på best mulig måte? 10 ting min ferie skal inneholde:

1. Hjemme kos med mor, far og lillesøster.. gleder meg masse :D

2. Besøke oslo (Audun i miss you) og forhåpentligvis bergen (Erlend i miss you too)

3. snøbrett kjøring.. masse snø i grimstad.. jeg, stine og pappa skal stå offpist i den lokale skogen i helgen

4. Mat.. masse snadder mat..

5. SNUS.. uhm.. ikke så masse snus.. men GOD snus.. anbefaler erlend å begynne med snus

6. Jesus, må jo ha med Jesus i ferien.. skal nok ta meg turen innom kirka på søndag, og bruke litt god tid i lønne kammeret :D

7. Data.. uff ja, kan ikke holde meg unna pc'n for lenge..

8. Bass øving.. driver og terper på jazz for tiden.. morro :D

9. trening? (blir nok satt til å måke snø når jeg bor hjemme i ferien)

alt man trenger for en fantastisk ferie..

Koz Kong

hmmm, musikere som selger seg for en billig penge..

2007-02-02T05:53:00.000-08:00

Pain of Salvation, det eneste prog bandet jeg med god samvittighet kan si knuser Dream Theater totalt, har kommet med nytt album.. scarsick

Snakk om bortkasta penger hvis du er prog metall fan.. GRRR
albumet "one hour by the concrete lake" er HELT SYKT bra.. En MUST HAVE'
"Remedy lane" er kanskje det mest innovative og spennede prog albumet de siste 7 årene
og albumet "be" er forteller kusnt, tematikk og musikk på høyeste nivå..

men scarsick.. å fy feite.. dette er grusomt folkens.. Dette er NEW METAL o.O new metal med en klype hardcore, drysset med litt prog ARGH!!!!

jeg digger hardcore.. men sorry ass, Pain of salvation er RÅ på å spille hardt, men hardcore med litt new metall er bare flaut fra deres side når de har så mye mer å gi...

PS alle hardcore/emocore fans må sjekke ut et band ved navn "Hopesfall" et tidligere kristent hardcore band, nå et hardcore band med endel kristene medlemmer, men uten det veldig kristene preget..

HELT SYKT BRA band uansett..

Koz hardkong

Jesus gikk inn på en bar....

2007-01-29T08:58:00.000-08:00

Og betalte krita på alle våre synder..
Syndens lønn er døden, Gud måler altså døden som den rettferdige straffen for våre synder, men Jesus elsket oss så sykt høyt at han valgte å betale prisen for alle våre synder, døden...
Jesus er han som skal dømme oss når vi dør også. En måte å se det han gjorde på er:

En fattig sulten man ble tatt for å stjele en del mat i en butikk, dommeren var rettferdig, så han hadde intet annet valg enn å gi mannen en rettferdig straff, det ble en høy bot.. som ikke mannen hadde kjangs til å betale.. dommeren synte utrolig synd på den fattige mannen, så etter at straffen var satt, tok han av seg dommer kappen sin, gikk ned fra dommer stolen og betalte boten som den fattige mannen hadde fått...

det er hva det vil si å ha en rettferdig, men sammtidig kjærlig Gud.. Amen

Joh 3.16 "For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv."

Gud elsker deg, Koz Kong

Evangeliet til brikeland

2007-01-29T08:24:00.000-08:00

Etter en hard lang pilgrimstur fra broderfelleskapet i grimstad, er vi endelig fremme ved vår destinasjon, misjonsmarken birkeland..

På vår forrige misjons reise hit fant vi ut at det var mange her som hadde hørt evangeliet, og bekjente troen på vår Herre. Men det er alltid dem som har hørt men som enda ikke tror, og dem som ikke tror og som ikke ønsker å høre.. Men erfaringen tilsier at menneskene her på birkeland folkehøyskole er åpne for det vi har å si :)

Vi er her for å fortelle om det vi har sett, hørt og opplevd om og med Gud, så er det opp til Ham å åpne hjertene til dem som hører og ser det vi sier og gjør, og opp til Ham og lede oss i liv og ord.

I kveld er det kose kveld som står på timeplanen, med lek, morro, kaffe og kaker. Bare for å ha det morro og bli litt bedre kjent med folka her :)

Hilser kompiser og ukjente med 1 kor 9, "Gud er trofast,han som har kalt dere til samfunn med sin Sønn, Jesus Kristus, vår Herre."

Koz Kong

Livet som omreisende predikant

2007-01-28T14:14:00.000-08:00

hmmm, livet er travelt, ingen tvil om det... fredag hadde jeg andakt på klubben, i dag preika jeg på Krik, på tirsdag skal jeg ha morgen andakt på birkeland folkehøyskole, og på onsdag er det tid for a tale på laget på Dahlske :)

og inni mellom alt dette er tiden det tar å forberede andaktene.. men jeg elsker det, er så utrolig heldig som får lov til å forkynne Jesus for mennesker rundt omkring!!! :D

håper det er nogenlunde fornuftig det jeg sier når jeg preker men, er ikke alltid like mye tilbake melding å få :S Vet ihvertfall det at jeg lærer mye nytt om Gud og Jesus og DHÅ og sånt når jeg forbereder andaktene :)

oh well, hilser brødrene og søstrene på internett med noen kloke ord fra Paulus: Rom 10,17 "Så kommer da troen av det budskapet en hører, og budskapet kommer av Kristi ord."

Guds fred, Koz kong

En camel og en rik man gikk inn i en bar

2007-01-28T04:29:00.000-08:00

Hmmmm... lurer på hvordan dette forsøket endte? o.O

Mark 10,25 Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike.» 26 Da ble de enda mer forskrekket og sa til hverandre: «Hvem kan da bli frelst?» 27 Jesus så på dem og sa: «For mennesker er det umulig, men ikke for Gud. Alt er mulig for Gud.»

Men alt er mulig for Gud, heldigvis... tror vi må passe på at vi ikke knytter oss for mye til vår rikdom likevel..

Koz kong